Siri Tobiassen
Privat
Siri kaller seg selv "skogdame" og rett som det er, er hun ute i skogen og båler. Hun lager både små neverbål og større vedbål, alt etter hva som passer der og da. Hun kan sitte lenge framfor bålet. I og med at "Hele Norge båler", markering oppstart av Friluftslivets år 2025, er 18. januar og påfølgende uke, så har vi snakket litt med Siri om båling.
Du båler ofte, hvor bruker du å båle? Hvor liker du best å båle?
- Så artig å bli spurt om dette! Joda, jeg er en habil og lykkelig båler. For meg hører båling til høst, mørketid og vinter, så når vi runder mars, så er jeg ferdig med bålsesongen, og fra da av er det bekkejazz i skogen som teller! Jeg er jo ei skogdame, så fra de første skumrings-ettermiddager i september, så ser jeg bare fram til oppholdsvær og skogtur, for det er i skogen bålet først og fremst kommer til sin rett… syns jeg i alle fall… (tenker seg litt om) men jeg har ei bålpanne på verandan min også, da, hvis jeg blir desperat.. hahaha. Men da er det bare et lite neverbål med det som kalles silkenever, altså den tynne, tynne nevra fra unge bjørketrær. Den som ennå er sånn brunrosa på fargen. Den brenner fort og er ikke til fare for verken hus eller veranda. Et mikro hurtigbål, men likevel en lykke!
(Hun tenker seg om)... så bålsesongen starter egentlig med den første neverplukketuren min i skogen i august... det er noe eget og nesten primitivt ved det å plukke never, syns jeg. Det ekte og opprinnelige. Men nå prata jeg meg visst ut av spørsmålet. Svaret er: Så langt inn i skogen at ikke lys eller lyd-forurensing når meg.
Høstbål.
Siri Tobiassen
Ser du alven som varmer hendene sine på bålet?
Siri Tobiassen
Hvorfor båler du og hva gir det deg?
- Hm. Tjah. Hvorfor båler vi? Jeg er medlem av ei facebookgruppe med det humoristiske navnet Norges Bållag der det viser seg at vi er mange bålentusiaster her i landet vårt. ... men hvorfor jeg båler? Hm ... det er jo urmenneskets lykke og glede pakka inn i nåtidens kropp og tenkemåte. Fra vi er små er jo ild og vann de motsetningene og kontrastene vi elsker. Det å beherske .. for meg er det å sitte stille i skogen med bål rein, uforfalsket lykke, gjerne med ei pils og tørka kjøtt eller tørrfisk, og tenne bål ... kjenne lukta og høre sprakinga når nevra tar fyr ... veden som må mates først som til et lite barn: små fliser, bålets babygrøt, og så pinner, og til slutt kubber ... tilfredsstillelsen ved å se at man behersker det egentlig magiske som skjer når tørr never blir til varme, ild, flammer og luer. ... det er magi, er det ikke? Bålet gir meg ro. Tankene faller ned fra hverdagsSiris stress, til ur-skog-damens viten og kunnskap. Naturen, vet du.. hehe, man blir filosofisk, eller om du vil, et litt dypere tenkende menneske av roen ved bålet. Med bare naturen rundt deg. Lyssirkelen. Tenk hvordan det måtte ha virket i steinalderen!
Det sies at friluftsliv reduserer stress. Hvordan tror du båling kan gi helsegevinst?
- Åh, ja: det reduserer stress... helt klart ... dessuten er hele prosessen rundt bålet, og det å vite at man skal ut på båltur, noe herlig og endorfinskapende ... hahaha. man har vel aldri hørt et menneske banne i raseri over å gå ut i skogen med sekken full av ved og never og skape seg et bål, en pauseplass i verden. Og som jeg sa ... det å gå ut i skogen på første neversanketuren ... kroppen som beveger seg langs sti og utenfor sti ... meditativt, om du vil... (tenker seg om) for jeg MÅ tilbake til magien ved at noe blir brått til noe helt annet: nevra og pinnene som blir til ild, varme, gnister .. det er energien som treet var som slipper ut! Treets ånd, om du vil! Nevra er jo huden som treet har vokst seg ut av, men selve treet, når du brenner det .... all energi som ble skapt idet det flæsjer ut og skaper lys! Nesten ikke til å tro!
Hva tror du friluftsliv og båling kan bety for det sosiale og livskvalitet i dagens samfunn?
- Jeg tror at vi mennesker trenger å være mer ute i naturen. Få kunnskap om den. Bli venner med den. Få respekten den så sårt trenger. Og det å få være med på båltur fra man er liten, tror jeg er enormt viktig for et menneskes utvikling. Det å sanke, lære å tenne ild, hvordan et bål skal bygges opp ... være viktig å få lært å bruke kniv: spikke seg en pølsepinne ... dette er det vi mennesker trenger SÅ mye mer enn influensere som tar bilder av maten sin! Vi trenger flere barn med kniv og fyrstikker! Hahaha! Lære å beherske, som Ronja Røverdatter sa til faren sin, da han ba henne passe seg for Helvetesgapet: hvor skal jeg lære meg å passe meg for Helvetesgapet om jeg ikke skal hoppe over det?
Så ta med deg sjøl, først og fremst, men har du et barn selv eller et du kan låne: så ta barnet med i skogen en dag når mørket er kommet, og la det være med å tenne bålet, steike pølse eller bare se i ilden. Jeg tror det vil bli gode og løsningsorienterte voksne av slike barn!
Er noe annet du vil trekke fram?
- Om det er noe jeg vil trekke fram til slutt? JA! Du trenger ikke gå en time inn i skogen for å tenne bålet ditt! Om vinteren med mye snø, så vasser jeg bare til jeg kommer rundt første og beste knaus der jeg ikke ser hus, og så er jeg der, liksom! Det tar fem minutter å gå. Eller ha ei lita bålpanne og lag et minutts mikrobål. Det høres teit ut, men bare det å tenne ilden, få sprakinga og den fantastiske bål-lukta LITT i nesa og håret, skaper lengre lykke enn å se tretti minutter av en eller annen absurd reality-konkurranse! Det er min påstand, og det er bare å prøve!
Vi takker Siri for at hun tok seg tid til å dele sine tanker med oss!
Om hva som skjer i Evenes under “ Hele Norge båler”, sjekk her
