Evenes kirkeDagens kirke fra 1800 er bygd i gammel dansk herregårdsstil/Biedermeier med 460 plasser.Det er et vakkert og særpreget byggverk - en korskirke med mansardtak. Inne i kirka er det flere eldre gjenstander. Den eldste er døpefonten fra 1200-tallet, og skriver seg fra den første kirke.
Les mer om kulturminnet Evenes kirkested på Riksantikvarens kulturminnesøk.
Koordinater: UTM 33 N: 7595097 Ø: 569599.
Kontaktinfo Evenes kirkekontor finner du her.
Tusenårssted. Kirkens sterke stilling før i tida var medvirkende til at Evenes ble naturlig senter i Ofoten med de embeter for innbyggerne som fulgte av det. Evenes kirke sammen med Bårstua, prestegården og stabburet forteller det en sentral del av vår historie. Kulturhistorisk er kirkestedet viktig for hele regionen. Evenes kirkested ble valgt som Tusenårssted i Evenes kommune. Tusenårssted er et sted som en kommune eller fylkeskommune utpekte for å markere overgangen til 2000-tallet.
Like nedenfor kirken finner vi Evenes prestegård som har sitt navn etter kirkestedet som opprinnelig var Evenes. Den gamle prestegården brant i 1919 og en ny ble reist på ett år på samme grunnmur. Veggene har Vestlandspanel og boligen har en grunnflate på 180 m². Hos Riksantikvaren er det også registrert en gammel gårdshaug på eiendommen og en stor del av eiendommen er derfor et fredet kulturminne, se her.
Prost Jak. J. Anderssen (1850-1921) kom til Ofoten og Evenes som stiftskapellan i 1878 og var sogneprest fra 1879. Han bodde og virket her til han døde. Han var kjent og anerkjent som prost, ordfører, stortingsrepresentant og som en sterkt samfunnsengasjert person i saker langt utenfor det kirkelige. I tillegg skrev han skrev salmevers som ble publisert i aviser både nord og sør i landet. Arbeidet som gartner gjorde han også og utviklet og gjorde prestegårdshagen til en anerkjent hage.
Evenes prestegårdshage ble omtalt og beskrevet på begynnelsen av 1900-tallet sammen med andre kjente prestegårdshager i landet og er en del av prestegårdshagehistorien i Norge. Prost Jak. J. Anderssen hadde ansvar for hagen, var gartner og prøvde ut en rekke arter av både blomster og nyttevekster. Dette gjorde han med god hjelp fra husmannen Amund Olsen under «Ofoten Præstegaard» som prestegården ble kalt på denne tiden.
Ine Backer skriver i Årbok for "For
Prestegårdshagen. Grafikk: Tromsø Museum/Ernst Høgtun i Ottar nr. 2, 2001.eningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring" i 1980:
Prosten måtte selvsagt ha hjelp til et så omfattende hagearebide, og han lærte opp en husmann, samen Amund Haugbakk til hagemann. Han gjorde et glimrende arbeide, og foruten å spa hjalp han senere til med å så og plante og virket som gartner. Kjøkkenhagen ble også en mønsterhage. Her ble prøvet mange grønnsaker og bærbusker for første gang nordenfor polarsirkelen. Det ble et stort utvalg hagen kunne by på. Blomkålen ble f.eks. "usedvanlig stor og fin".
Det var opptil et par hundre arter i hagen; peonbed, prydbusker, bærbusker, stauder, sommerblomster, grønnsaker. Det var levegger av trær og busker.
På den gressbevokste tufta etter prestegårdshagen er det idag noen rester av planter som ble brakt hit av prost Jak. J. Andersen. Rester etter alléen av trær fra ca. hushjørnet i sørvest og nedover mot havet ses også.
Bautaen over prost Jak. J. Anderssen
Bautaen over prost Jak. J. Anderssen som står på Evenes kirkegård, ble avduket 30. august 1925 med stor festivitas. Les mer om avdukingen her (PDF, 230 kB).
Bårstua
Det er også en bårstue på eiendommen, les om Bårstua her. Denne kan leies ut, kontakt kirkekontoret.