sprsml

Logg inn

Logg inn til din konto

Brukernavn *
Passord *
Husk meg

Hva er robust nok?

Skrevet av Steinar Sørensen . i kategorien Rådmannens blogg

Brukervurdering: 5 / 5

Sjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktiv
 

Hvilken kommuneMantra denne vinteren er robuste kommuner, men hva er robust nok?

Mer enn 300 kommuner drøfter eller utreder kommunestruktur, så spørsmålet bør oppta mange.

Hva er kommunen?
Kommunen er enkelt sagt en demokratisk organisasjon som produserer tjenester. Undersøkelser viser at innbyggere i små kommuner opplever sterkere tilhørighet og identitet, mer demokrati og er mer fornøyd med tjenestene enn i større kommuner. Da er vel alt i skjønneste orden, og vi er robuste nok? Eller, som noen hevder, vet vi ikke vårt eget beste??? 

Selvsagt bør vi bli mer robuste, kommunene har et utstrakt samarbeid for å bli mer robuste og redusere kostnadene. Evenes er helt i norgestoppen når det gjelder omfang av interkommunalt samarbeid.  Dette har vi gjort gjennom modeller (vertskommune) som sikrer fortsatt politisk styring og makt i kommunestyret i stedet for selskaper med makt i styrerommene. Motsatt av det Sanner & Co hever, interkommunalt samarbeidet trenger ikke være udemokratisk.

Debatten om kommunestruktur bør omfatte både demokratiaspektet og hvilke oppgaver kommunene skal løse.

Stor for å ha makt?
Regjeringen ønsker større kommuner for å kunne gi dem mer makt. Dette er i beste en upresis formulering, alle kommuner er stor nok til å ha makt. Og i mindre kommuner opplever innbyggerne faktisk mer innflytelse enn i større kommuner. Mange kommuner har makt til å bestemme over eventuelle snøskuterløyper i kommunen, og hadde ikke regjeringen vært så beslutningskåt hadde vi nok funnet god løsning på segway også.

..kommunereformen kan 
ende opp med store 
tjenesteprodusenter og 
fremmedgjorte kunder. 
Også kalt innbyggere.
Makta bør så absolutt flyttes fra baktunge og byråkratiske statlige etater og direkteroter. Embetsstyring burde vi avviklet samtidig som vi tok farvel med danskekongen. Da fylkeskommunen i dagens utgave ble etablert midt på 70-tallet, var det en demokratireform: å legge aktiviteten under folkevalgt styring og kontroll. Paradokset er at ingen drøfter demokratimomentet når fylkeskommunen tidvis er under debatt. Har den blitt så baktung at dette ikke lenger er interessant?

Det er mildt sagt merkelig at vi både drøfter kommunereform og feirer et 200-årsjubileum, uten at vitalisering av lokaldemokratiet er tema. Her har det egentlig skjedd lite etter formannskapslovene i 1837. Hvis ikke ender vi opp som store baktunge tjenesteprodusenter, etter mal av stat eller fylkeskommune.

Stor for å få flere kunder? 
Det som er mest synlig, er krav til størrelse i rollen som tjenesteprodusent. Vi skal altså øke kundegrunnlaget, drive mer rasjonelt og dermed kunne få flere oppgaver. Dette er nok en kommunereform, men er det en demokratireform? Det bør ikke bare være oppgaver, men også myndighet i saker som opptar lokalsamfunnet som flyttes fra embetsstyring og til kommunen. Og vi må drøfte hvordan innbyggerne – som i mindre kommuner – fortsatt skal ha reell medinnflytelse.

Fra min stol er det åpenbar risiko for at kommunereformen kan ende opp med store tjenesteprodusenter og fremmedgjorte kunder. Også kalt innbyggere.

Derfor må vitalisering av lokaldemokrati, brukerdialog og innbyggernes påvirkningsmulighet snarest på dagsorden.  


 Les også:

> Vettet sitt i kommunene
> Demokratisk underskudd
> Om kommunestruktur og sånn
> TilsynoMani


Oversikt alle blogginnlegg