sprsml

Logg inn

Logg inn til din konto

Brukernavn *
Passord *
Husk meg

Vettet sitt i kommunene

Skrevet av Steinar Sørensen . i kategorien Rådmannens blogg

Brukervurdering: 5 / 5

Sjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktiv
 

god ideVi ser ofte at såkalte «sentrale politikere» ikke vil overlate til kommunene å ta standpunkt i saker som alene angår oss, men blir det bedre lokalsamfunn om løvebakken styrer det meste? Neppe.

Noen spontane eksempler:

Eiendomsskatt:
Det er kommunen selv som bestemmer om det skal være eiendomsskatt.

Loven er egentlig slik at det er likningsverdien på boligen som skal legges til grunn, men bestemmelsen er ikke iverksatt. Dette drøftes for tiden, «sentrale politikere» går imot med begrunnelse i at kommunene over lav sko da vil innføre eiendomsskatt. Selvsagt tøv.

Våre folkevalgte behandler eiendomsskatt ut fra lokal vurdering av hva som tjener innbyggerne. Er det ikke heller slik at kostnadene med en omfattende taksering av hvert enkelt objekt snarere medfører høyere eiendomsskatt enn om det ble åpnet for forenklinger?

Alkohol:
«Sentrale politikere» tar stadig til orde for sentrale bestemmelser for salg og servering av alkohol, det blir bare fyll og spetakkel om slikt skal bestemmes av kommunene. Selvsagt tøv.

Kommunene har lang tradisjon på å fastsette politikk også på dette området i samsvar med lokalsamfunnets interesser, og trekker inn bevillinger der bestemmelsene ikke overholdes. Det blir neppe mindre fyll om dette bestemmes sentralt, men sannsynligvis mer spetakkel.

Strandlinja:
Plan- og bygningsloven har forbud mot tiltak nærmere sjøen enn 100 meter, med mindre annet framgår av egen plan eller gitt dispensasjon. «Sentrale politikere» mener dette er for viktige spørsmål til å overlate til kommunene. Selvsagt tøv.

Arealplanen for Evenes er et glimrende eksempel på at dette fastsettes best av oss selv gjennom en god og åpen prosess hvor innbyggerne påvirker. De få dispensasjonene som er gitt er åpenbart kloke vedtak.

Lista kunne vært svært lang, men dere ser hvor jeg vil. Selvsagt trenger vi et nasjonalt beslutningsnivå, og selvsagt er det saker av overkommunal karakter der et annet beslutningsnivå må skjære gjennom.

Lang tradisjon
Lokalt beslutningsnivå ble innført gjennom formannskapslovene i 1837, i en tid da nasjonen selv ble styrt av et naboland. Det første kommunale møtet i Ofoten fant sted på Liland 3. mai 1838, siden da har kommunene har gitt gode tilbud til sine innbyggere og fattet kloke beslutninger.

Det klør i fingrene etter å peke på flere nylige hendelser som viser dårlig dømmekraft hos «sentrale politikere», selvsagt holder jeg meg for god til det.

Staten trenger kommunene
Den velferden vi innbyggere i hovedsak trenger fra vugge til grav gis hovedsakelig av kommunene, kommunene er verktøy for de tjenester som nasjonen beslutter at vi skal ha.

Vi ser stadig at staten ikke klarer de oppgavene den selv skal levere. Nylig så vi at helsebudsjettene gikk til himmels uten mer helse til folket, og staten ba kommunene om hjelp gjennom samhandlingsreformen (Blogg). Og hver gang staten hiver kortene og ber oss overta innføres mer Tilsynomani (Blogg), da er det plutselig interessant hvordan oppgavene løses.

Spørsmålet er: Når staten er så avhengige av kommunene og stadig ber oss overta, hvorfor ikke samtidig overlate til kommunene å fatte egne beslutninger? For det skjer lite med vettet om den folkevalgte sitter i stortingssalen eller i en kommunestyresal.

Fra min stol
er det tydelig at noen snart bør smekke beslutningskåte sentrale politikere litt på fingrene, vettet sitt tross alt i kommunene.

> Oversikt alle blogginnlegg

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode