sprsml

Logg inn

Logg inn til din konto

Brukernavn *
Passord *
Husk meg

Om kommunestruktur og sånn

Skrevet av Steinar Sørensen . i kategorien Rådmannens blogg

Brukervurdering: 5 / 5

Sjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktivSjerne aktiv
 

veivalgUten sammenlikning for øvrig, debatten om kommunestruktur popper opp med samme hyppighet som pelsdyrnæringa. Jeg skal ikke gå nærmere inn på de stakkars dyrene, men debatten om kommunestruktur er preget av overdreven tro på at kommunene kan spare penger på å slå seg sammen.

Kommunenes utgifter
I dag går gjennomsnittlig 5,8 % (brutto) av kommunenes budsjetter til politikk, administrasjon og fellesutgifter. Det er gjerne innenfor dette området enkelte debattanter hevder et enormt potensial. I vårt område, ETS, har hver av kommunene politisk styresett med kapasitet til å kunne styre alle tre kommuner. Administrativt kan det selvsagt spares noe, men ikke i samme grad selv om en og annen rådmann må finne seg i å være overtallig. Det faktum at store kommuner har mindre administrative utgifter viser at potensialet også her er til stede.

Det andre området for besparelser er innenfor plan og system, hvor vi renner over med krav (Se blogg om Tilsynomani)

Resten av budsjettet går til tjenester direkte til innbyggerne. 75 % av budsjettene går til helse, omsorg og oppvekst. Gitt at vi har dimensjonert sykehjem, hjemmetjeneste, skoler og barnehager etter innbyggernes behov, er her lite å hente.

Det er staten som tjener mest
på endret kommunestruktur.

Om staten ønsker annen
struktur,
må den enten
tegne om kartet
selv eller
servere større gulrøtter.

De vanskelig valg
Eller: Det er nettopp her motstand mot kommuneendring ofte er begrunnet, en ser for seg at den nye kommunen vil foreta de strukturendringer vi lenge har skjøvet framfor oss. Observert beslutningspotens i flere større kommuner tyder på at frykten er overdrevet.Kan det være at kommuner på sikt på utgiftssiden har samme potensial gjennom strukturendring (strukturendring på rådmannsk er kutt i skolestruktur, antall døgntilbud i omsorgen, etc.) i egen kommune og interkommunalt samarbeid som ved endret kommunestruktur? For er det rett at omsorgstjenesten også skal levere distriktspolitikk i utkantkommuner?

Kommunenes inntekter
Kommuner som slår seg sammen beholder de statlige overføringene i 15 år som de i sum hadde før, så fjernes de gradvis over de neste 5 årene. Den nye kommunen passerer selvsagt 3.000 innbyggere, og ender da med mindre i overføring enn opprinnelig dersom en av de sammenslåtte var under 3.000. Se > KRDs hjemmeside.

Så etter 15 år er kalaset over, kommunene sitter igjen med den effekten som reduserte utgifter kan gi. Er aktiviteten i mellomtiden ikke tilpasset inntektsgrunnlaget, kommer blåmandagen gradvis etter 10 år.

Staten tjener
På sikt er det staten som tjener mest på endret kommunestruktur gjennom reduserte overføringer, ikke kommunene. Selvsagt ikke uvesentlig, det dør tross alt folk både i helsekø og på veiene.

Debatten om kommunestruktur bør derfor dreies i retning av hvor samfunnet skal prioritere sine ressurser, i retning av velferd eller for å opprettholde kommunestrukturen. Og debatten om kommunestruktur handler om enda mer om det, om identitet og tilhørighet og ikke minst om forholdet mellom de som styrer og de som blir styrt. Også kalt demokrati.

Fra min stol synes at om staten ønsker annen kommunestruktur, så må den enten tegne om kartet selv eller servere større gulrøtter.

> Oversikt alle blogginnlegg

Tags: Kommunereformen